mars 2007
ma ti on to fr l s
25 26 27 1 2 3 4
5
6 7
8
9 10 11
12 13 14 15 16 17 18
19 20 21 22 23 24 25
26 27 28 29 30 31 1
2 3 4 5 6 7 8

Store gutter grter

08.mar.2007 @ 10:30

Det gjelder fotballtrenere, langrennstrenere, alpintrenere, skiskyttertrenere- i det hele tatt de fleste idrettsledere. I hvert fall de mannlige.

- Jeg griner ikke av idrettsprestasjoner, hevder de.

Vel, jeg tror dem ikke helt- jeg mener faktisk ha observert det motsatte- men dem om det.

Selv er jeg av den lettrrte typen. Nr en nordmann gr frst over mlstreken eller klatrer verst p pallen, feller jeg noen trer (det hender seg faktisk jeg snufser litt nr den tyske, russiske eller svenske nasjonalsangen spilles ogs, fordi melodiene rett og slett er s fine). Eller i hvert fall fr jeg en klump i halsen.

Og verst av alt; jeg gjr det stort sett uten bde skam og blygsel.

Det ble noen gledestrer under ski-VM i Sapporo. N sitter jeg i Holmenkollen og venter p at verdenscuprennene i skiskyting skal komme i gang, og mens jeg gjr det, tenkte jeg dele mine mest emosjonelle VM-yeblikk med Nettavisens lesere.

1) Therese Johaugs bronsemedalje
Jaaaaaaaa! Jaaaaaaaa! Je' greide det! Hun hadde ikke trodd det selv. Men jeg hadde faktisk trodd det. Da Therese Johaug- 18 r fra Dalsbygda- mtte slippe Virpi Kuitunen og Kristin Strmer Steira ei lita mil fr ml p tremila, veddet jeg tusen yen p at ungjenta ville klare redde bronsen.

Gledestrene da Johaug kom i ml til bronse, hadde dog lite med et vunnet veddeml gjre. Prestasjonen i seg selv var mer enn nok. 18 r, alts. Fra en prikk, og knapt det, p norgeskartet. Og medaljevinner i VM. Senior-VM. Nr jenta i tillegg er kledelig beskjeden, ytterst sympatisk og til overml; st som f, er det mer enn nok til knuse mitt hjerte.

Hper Therese Johaug vinner 15 gull fr hun (tidligst) legger opp etter OL i Norge i 2018! Jeg lover grine hver gang.

2) Petter Northugs stafettrykk
Petter Northug er min mann. Han er fra en annen planet, hevdes det, noe jeg kan bekrefte. Da 21-ringen fra Mosvik endelig fikk sitt VM-gull, etter et tullete rykk p stafetten, vet jeg egentlig ikke om jeg felte trer. Men hrene reiste seg p hele kroppen. Og jeg skalv.

For en fyr! For en rtass!

Northug-trene gjorde jeg meg ferdig med etter duathlon-konkurransen, da han tryna fra gull. Da syntes jeg faktisk synd p mannen med det strste egoet i langrennsverden. Etter stafetten var det bare jubel hente.

3) Jens Arne Svartedals sprintgull
Tja- Jens Arne Svartedal er vel strengt tatt min mann, han ogs. Den mest reflekterte idrettsutveren jeg noen gang har mtt. En sliter. Som stort sett har opplevd stang ut.

Endelig ble det stang inn. Og det til tross for hans egen skepsis, bde til lypa og egne ferdigheter.

Ikke et ye var trt i Sapporo Dome (i hvert fall ikke i mitt ansikt...) da Svartedal, ytterst fortjent, fikk hre Ja vi elsker p VMs pningsdag.

4) Astrids Jacobsens VM-gull
Therese Johaugs VM-bronse var en sensasjon. Astrid Jacobsens VM-gull var en knallsterk prestasjon, men knapt overraskende. Hun var faktisk den strste favoritten bak Virpi Kuitunen.

Men n ting er vre favoritt. Noe ganske annet er innfri. Spesielt nr man er 19 r og junior, som fdselsattesten til Astrid Jacobsen hevder at hun er. Ser man p den mentale modenheten hennes, kunne hun like gjerne ha vrt 29.

Jeg tror ikke Astrid selv grt for gullet. Til det er hun allerede for flink til sette idretten sin i perspektiv. Men jeg er alts ikke mer moden enn at jeg grt en skvett for Astrid ogs.

5) Estil-rykket p femmila
Jeg er, som sagt, nasjonalist nr det gjelder idrett. Men minst like mye er jeg trnderpatriot. Derfor var Frode Estil min mann p femmila. Det var faktisk mitt aller strste nske for VM at Estil skulle f et verdig punktum.

Det fikk han. Selv om det s uhyre svart ut da han mtte slippe resten av feltet noen kilometer fr slutt p femmila. Men Frode kjempet seg tilbake- og da han klinte til i den siste bakken, og fikk med seg Odd-Bjrn Hjelmeset, var det klart for nye trer hos meg.

At Hjelmeset var best i spurten, gjorde ingen ting. Estil fikk sitt verdige punktum (slv er ikke alltid nederlag, faktisk). Og Hjelmeset fikk et ytterst velfortjent gull. Verdt en klump i halsen, det ogs.

Jo da. Du kan trygt si at store gutter grter. I hvert fall jeg. I den grad 180 cm, 75 kg og 28 levde r kvalifiserer for betegnelsen stor gutt.

Det var bekjennelsen om mitt trevte VM.

Grt du?


Nitrist VM-avslutning

05.mar.2007 @ 06:43

Odd-Bjrn Hjelmeset hadde akkurat sprettet sjampanjekorken. S kom VM-bakrusen til Sapporo.

For i langrennssporten (som i de andre ekstreme kondisjonsidrettene) er det penbart noen som aldri lrer. Denne gangen var det russiske Sergej Sjiriajev som frst var dum nok til dope seg- og deretter (heldigvis) dum nok til g i dopingjegernes felle.

Dessverre tror jeg ingen er overrasket over en ny dopingavslring i langrennssporten. Jeg er i hvert fall ikke det. Historienhar nok av eksempler p at kynismen kanta fullstendig overhnd i jakten p heder, edelt metall- og kanskje aller mest; bonuser og sponsorkroner.

I kapitalismens tidsalder ligger det dessverre i toppidrettens natur: Vinneren tar alt. Da blir tilbyeligheten stor til gjre omtrent hva som helst for bli en vinner.

Dopingavslringen er en bekreftelse p det de aller fleste har en kontinuerlig mistanke om, nemlig at langrennssporten ikke er ren.

Jeg frykter at den aldri kommer til bli det. Det er bare hpe at omfattende testing, sammen med utvikling av bedre testmetoder, kan redusere juksemakeriet til et minimum.

Man er kommet et godt stykke p vei. Men ikke lenger enn at jeg fortsatt blir skeptisk nr utvere blir nektet start p grunn av for hye blodverdier.

Det kan finnes naturlige rsaker til at andelen rde blodlegemer er hyere enn det FIS tillater. Men jeg mener det faktisk finnes skjellig grunn til mistanke, eller i hvert fall en viss grad av skepsis, nr fire utvere fra samme nasjon nektes start i et VM. Og i hvert fall nr det viser seg at en femte lper fra samme land faktisk har jukset med bloddoping.

Med tidligere dopingavslringer friskt i minne, er det ikke til legge skjul p at russisk langrenn fortsatt sliter kraftig med troverdigheten. Det er ikke morsomt se russere p toppen av resultatlistene. Og det er selvflgelig litt trist, for vi snakker om en stormakt.

Til slutt to sprsml- og svar:

Tler langrennsporten flere dopingavslringer?

Ja, det tror jeg. Historien tyder i hvert fall p det.

Om norske lpere doper seg?

Definitivt ikke. Og desto strre blir de norske utvernes prestasjoner i Sapporo.

To r til neste VM.


hits