Nå er det faktisk Bjørgen-krise

28.feb.2007 @ 03:55

Det har vært skrevet så mye om motgang for Marit Bjørgen det siste året, at mange er gått lei av å høre om det.

Mye av det som har vært skrevet og sagt, har tilsynelatende vært storm i et vannglass. Bjørgen har faktisk ikke vært så dårlig som det er blitt skapt et inntrykk av. Hun kom tilbake etter OL-fiaskoen i fjor og sikret seieren i verdenscupen for andre år på rad.

Denne vinteren har Bjørgen vært på seierspallen i seks av ni verdenscupkonkurranser før VM. Hun ble nummer to i styrkeprøven Tour de Ski, og ligger på andreplass i verdenscupen sammenlagt.

Før VM var hun altså verdens nest beste skiløper. Og så skjærer det seg fullstendig igjen når det kommer til mesterskap.

Om man liker det eller ikke: Det som skjedde i Sapporo tirsdag var bekreftelsen på at noe er alvorlig galt.

Nå er det faktisk krise for Marit Bjørgen.

Én ting er å gå et dårlig skirenn. Det kan skje den beste. Men å bli nummer 22, slått med nesten to minutter, er drøyt – ikke minst når Bjørgen var på pallen på samme distanse i verdenscupen rett før VM.

Det mest bekymringsfulle er likevel det som kom fram etterpå. Selv om Bjørgen gjennom hele mesterskapet har sagt at hun føler seg i bra form, så hadde hun ikke noe som helst tro på at hun skulle gå fort på ski tirsdag.

Og i stedet for å konsentrere seg om hvordan hun skulle lykkes sportslig, begynte hun å forberede seg på å forklare – eller bortforklare – nok en nedtur. Da er slaget tapt.

Når Marit Bjørgen ber om å få slippe ankerjobben på det norske stafettlaget fordi hun ikke orker en ny nedtur, står det så galt til at vondt knapt kan bli verre – uten at det er noen trøst.

Bjørgen vet ikke hva som har gått galt. Egil Kristiansen hevder han har noen teorier, men vil ikke snakke om dem nå. Tidspunktet er feil, hevder han, og det har han sikkert rett i.

I stedet varsler han evaluering etter sesongen. Den bør bli grundig. Og den bør munne ut i en kursendring.

For selv om den mentale biten kanskje er Bjørgens største problem akkurat nå, er det treningsarbeidet det handler om. Du må selvfølgelig ha med deg hodet i langrenn. Men har du ikke god nok fysisk kapasitet, og/eller går for dårlig teknisk på ski, hjelper det ikke.

De involverte strides om hvor store endringene har vært i Bjørgens treningsopplegg etter at Svein Tore Samdal forsvant ut av bildet etter OL. Egil Kristiansen har sin versjon, Marit Bjørgen har sin og Svein Tore Samdal har sin. Bare Marit Bjørgens treningsdagbok kan fortelle sannheten, og den har i hvert fall ikke offentligheten tilgang på.

Det som synes klart, er at Egil Kristiansen satte foten ned for at Bjørgen skulle kunne ha et like tett samarbeid med Svein Tore Samdal som for eksempel Vibeke Skofterud har med Steinar Mundal og Astrid Jacobsen med Dag Kaas. Hvorfor det ble slik, kan man bare spekulere i.

Er det én ting jeg har å utsette på Marit Bjørgen som toppidrettsutøver, er det at hun er for snill. Kanskje var Marit litt for lite flink til å stå på sine krav da trenerkabalen ble lagt.

Jeg skal være forsiktig med å gi råd. Ikke er jeg psykolog. Og ikke har jeg særlig greie på trening heller, verken i teori eller praksis.

Men jeg har kjent Marit Bjørgen i over ti år. Og jeg vet hvor viktig Svein Tore Samdal var for henne. «Han kjenner meg bedre enn jeg kjenner meg selv,» brukte Bjørgen å si.

Jeg ser i hvert fall ikke bort ifra at Svein Tore Samdal fortsatt kan være riktig mann for Marit Bjørgen.

Den tanken bør landslagsledelsen også være åpen for.


Kommentarer:
Postet av: Unneberg

Det er så mange "forstå-seg-påere" i denne bransjen. Ingen trenere, eller andre "eksperter" vil kaste inn håndklede.
GI MARIT SAMDAL TILBAKE PÅ FULL TID!!!

Funksjonær OSLO 1982

02.mar.2007 @ 19:49

Skriv en ny kommentar:

Navn:
Husk meg ?

E-post:


URL:


Kommentar:


Trackback
Trackback-URL for dette innlegget:
http://app.nettblogg.no/trackback/ping/4498029
hits