Lørdag kom jeg i denne bloggen med et verbalt slakt av Krister Sørgårds OL-vraking av Petter Northug. Jeg står fortsatt ved hvert eneste ord. Samtaler med personer som Trond Einar Elden og Bjørn Dæhlie har i løpet av dagen bare forsterket min overbevisning om at langrennsledelsen gjør en fundamental feil ved ikke å ta med Northug til OL.
Elden debuterte internasjonalt som 18-åring i 1989 med to VM-gull i Lahti. Bjørn Dæhlie var med til sitt første OL som 20-åring i 1988, riktig nok uten å gå en eneste distanse.
Elden er lagkamerat med Northug i Strindheim og kjenner både gutten og familien. Han er ikke i tvil om at Petter har både hode og fysikk til å takle et OL - også i 1600 meters høyde.
Dæhlie hadde knapt hørt om Northug før helgas NM, men sier på generelt grunnlag at 20 år er en perfekt alder for å debutere i det gode selskap og at tre uker er et perfekt stykke tid til å akklimatisere seg i høyden.
Med andre ord: Hele argumentasjonen for ikke å la Petter Northug konkurrere i OL faller bort.
Likevel blir jeg trist når Krister Sørgård forteller om reaksjonene han har fått i de to dagene etter uttaket. Familiefaren er blitt kalt så grove ting at han ikke har turt å vise det til kona. Han er blitt bedt om å brenne i helvete.
Dette fordi han har gjort jobben sin - valgt ut 12 karer til å gå noen skirenn i Italia. Valg han for øvrig ikke har gjort alene. Sørgård har flere medtrenere som har vært rådgivere underveis. Over seg har han sportssjefen for langrenn, Bjørnar Håkensmoen. Det er Håkensmoen som formelt innstiller løpere overfor Olympiatoppen. Og i siste instans er det toppidrettssjefen sjøl, Jarle Aambø, som - omtrent som Kongen i Statsråd - sanksjonerer uttaket.
I diskusjonsgrupper på internett beskyldes Sørgård for både korrupsjon og kameraderi. Alle som kjenner Krister Sørgård vil skjønne at slike påstander er fullstendig ubegrunnet og tatt ut av løse lufta.
Som landslagstrener praktiserer Sørgård en åpenhet som selv Nils Arne Eggen ville ha vært stolt av. Når herrelandslaget skal ha samlinger, sender han personlig sms med invitasjon til journalistene som jobber tettest på langrennsgutta. Sørgård tar alltid telefonen når journalister ringer, eller han ringer opp ved første anledning - som regel innen ti minutter. Han svarer alltid åpent på alle spørsmål - og svarer ofte på spørsmål man i utgangspunktet ikke hadde drømt om å stille, helt uoppfordret.
Og Sørgård er definitivt ingen værhane, det kan ingen beskylde ham for. I sin tid som langrennstrener har han fattet en rekke beslutninger som han visste ville skape diskusjon, endog skuffelse og raseri. Han kunne ha valgt en enklere vei. Derfor er det liten tvil om at han gjør det han gjør ut fra en overbevisning om hva han mener er til det beste for norsk skisport.
Hans langrennskompetanse er det også relativt meningsløst å stille spørsmål ved. Det er bare å ta en titt på CV-en.
Kort sagt er Krister Sørgård en meget kompetent skitrener og en usedvanlig trivelig kar.
Det betyr imidlertid ikke at han alltid fatter de riktige beslutningene. I tilfellet Petter Northug mener jeg han har landet på feil konklusjon - uten at jeg dermed finner det betimelig å be ham brenne verken her eller der.
Tvert imot ønsker jeg Sørgård lykke til i jobben med å få de 12 som faktisk er tatt ut i form til OL.
Det er noen habile skiløpere i det dusinet også.
mvh anders (",)
PS. Jeg snakket med Petter Northug i dag også. Som toppidrettsutøvere flest har han fokus på det som skal skje - ikke det som har skjedd eller kunne ha skjedd. For Petter handler alt nå om junior-VM i Kranj. Han går for gull, hvis noen skulle ha vært i tvil.
