img

En vanvittig søndag

13.feb.2006 @ 09:47:54
Det er for så vidt ikke noe nytt: Toppidrett er dramatikk. Søndagens dose ble likevel nesten i overkant.

Det startet med Marit Bjørgens magesjuke. Bjørgen var rapporter i knallslag før åpningsdistansen. Jeg trodde hun kom til å vinne gull (uten at det er så relevant, jeg tror alltid at Marit vinner…).

Allerede etter få kilometer var det imidlertid klart at noe var riv ruskende galt. Det var nesten vondt å se på da Marit krøket seg over den kunstige Bjørgen-kneika inne på stadion på vei ut til sin andre runde.

I det lengste håpet jeg fra min tribuneplass i solksinnet at Marit hadde bommet fullstendig med skia. Det hadde hun ikke. Det var magen som hadde slått seg vrang. Åpningsdistansen var ødelagt.

En trang start, tror jeg det kalles.

Bedre ble det ikke da gutta skulle ut å gå. Også på Frode Estils vegne var jeg superoptimist. Tidligere i uka fortalte Frode meg at han hadde gullformen inne. Senere korrigerte han seg selv til bronseform.

Så lå han plutselig der. På startstreken. Med en haug av andre skiløpere over seg. Da flokken hadde reist seg og stukket til skogs, lå Frode igjen med brukket ski.

Fortsettelsen er historie. Og Frode Estil er folkehelt. Av og til er sølv definitivt ikke nederlag.

Estil-spurten er det råeste jeg noen gang har opplevd på en idrettsarena. Men Lars Bystøls gull kommer ikke langt bak.

Riktig nok var det kaldt i den lille OL-bakken søndag kveld. Men den norske hoppinga varmet - så til de milde grader.

Gull til Lars Bystøl. Bronse til Roar Ljøkelsøy.

Og alt på grunn av en finsk mirakelmann som har gjort Norge til verdens beste hoppnasjon.

Jeg konstaterer at OL er i gang. Og at det sannsynligvis er mer godt i vente.

mvh anders (",)


Kommentarer:

Skriv en ny kommentar:

Navn:
Husk meg ?

E-post:


URL:


Kommentar:


Trackback
Trackback-URL for dette innlegget:
http://app.nettblogg.no/index.bd?fa=tb.add&id=743938
hits